Han samler planter for livet — Datsja (2024)

Jegeren

Vegetarianer er han i all hovedsak - men jakt tillater han seg - på stadig nye spiselige planter. Barstow lener seg over en hagesyre i Barbros og min kjøkkenhage her i Valdres, og lurer på om dette kanskje er en han ikke har. «Tror du jeg kan få ta en liten rot?» kommer det forsiktig. Riktignok har han et godt utvalg hjemme i Malvik, men det kan jo hende at dette er en annen variant.

Sånn har Stephen Barstow holdt på i flere ti år - konstant nysgjerrig, alltid på jakt og raust delende. Ikke rart det han har blitt en skattet foredragsholder og et naturlig samlingspunkt for både fa*gfolk og amatører som er opptatt av plantearven som så lett forvitrer om ingen tar vare på den.

Arveplanter

Mangt og mye går i arv hos oss mennesker - også planter - om de bare blir bevart. Altertavler fra middelalderen overlever om den står tørt, verre er det med det som lever - feks Svartpoteten som noen må sette hvert år, eller frø av hodekålen Totenamageren, som jevnlig må fornyes. Om ingen gjør det, dør de ut. For noen fremstår dette som bakstreversk nostalgi, men for Stephen Barstow og hans idealistiske vennekrets, er det dypt alvor. De vet de tar vare på egenskaper som en dag kan bli viktige - som den sorten den er, eller som genetiske bidragsytere til fremtidige sorter.

Mangfold

Men for den pensjonerte havforskeren begrenses ikke grønnsaker til det tradisjonelle, han ser et utømmelig arts- og sortsmangfold av spiselige vekster fra kjøkkenhager til ulike folkeslag over mye av kloden. I hagen rundt huset i Malvik høstes det hele året fra spiselige vekster med utseende, navn og smak hinsides undertegnedes erfaringsbakgrunn. Dette brenner han for - og etter hans erfaring finnes det en betydelig mengde spiselige planter som med fordel kan leve godt rundt i norske hager - planter som både gir gode avlinger, varierte smaksopplevelser og viktig næring. Mangfold er mer enn variasjon, det handler vel så mye om at plantene gir mangfoldig tilbake til dyrkeren.

En god beredskapshage

Barstow har et lavt matbudsjett og henter mye av sin føde i naturen og rundt huset i Malvik - han er nok ikke den første som får problemer om matvaresituasjonen en dag skulle bli utfordrende. Når det gjelder kjøkkenhagen som matvareberedskap har han og hans nettverk i Plantearven og KVANN enormt mye å bidra med. For oss i Datsja er dette kunnskap vi mener er viktig å spre og verdt å lytte til. Skal kjøkkenhagen kunne bidra i perioder med høye matvarepriser eller matvareknapphet, er plantevalg avgjørende.

- Hva ville du anbefalt hageeiere/parselldyrkere å plante av flerårige matvekster Stephen Barstow?

Når det gjelder flerårige grønnsaker bør vi satse mer på dem, mener jeg (hvitløk er delvis i den kategorien), og jeg diskuterer 80 mulige i min bok «Around the World in 80 Plants». De motarbeider klimaendring (binder mer karbon, bruker mindre energi, gjødsel og vann), og vil i det minste, bidra i vårknipen! De må også taes vare på som levende planter og frø. I KVANN har jeg foreslått at vi oppretter det jeg foreløpig kaller «Vegetable sanctuaries / grønnsaks-reservater». Dette blir egentlig beredskapshager som vi ønsker å etablere over hele landet, kanskje i forbindelse med andelsbruk / prestegårdshagene. Det blir demonstrasjonshager for å vise frem mangfold av grønnsaker som kan dyrkes i forskjellige landsdeler, både ettårige og flerårige grønnsaker. Første hagen blir forhåpentligvis i Hurdal Prestegårdshagen, og jeg jobber også med Ranheim Andelsbruk (Trondheim) hvor det etableres i år en spiselig verdenshage.
Av flerårige vekster anbefaler jeg: diverse Allium (nutans, cernuum, fistulosum, victorialis osv.), asparges, udo (Aralia cordata), Hablitzia, Hosta, Malva osv. Vi ønsker spesielt å satse på Nord Norge og fjellbygdene hvor vi, som dere i Datsja, mener det er et stort potensiale for flerårig grønnsaksdyrking i fremtiden!

- Norge har i sin lov om beredskapslagring av frø for nordområdene på Lovdata valgt ut grønnsaksslagene: gulrot, kålrot, nepe, hodekål, blomkål, purre, rødbete, salat, broccoli, kruspersille, sukkerert, reddik, tomat og agurk. Disse skal til en hver tid ligge nedkjølt eller nedfryst i beredskap. Hva tenker du om utvalget og hva ville du evt byttet ut eller lagt til?

Av de ett/toårige frøformerte grønnsakene ville jeg har økt omfanget….og tatt med bondebønner (veldig viktig), pastinakk, grønnkål, bladbete (mangold), sennepsalat, ruccolasalat, dill, koriander. Salat – hvilke sorter kan vi dyrke til frø i Norge (hos meg er de enten for tidlig…dvs gå i stokk…eller for sent). Vi trenger utprøving av det store mangfold av sikkori sortene som finnes og vi trenger gode hardføre sorter av Allium fistulosum vårløk (seleksjon…de fleste Japanske sortene har mistet sin hardførhet).

I møte med Stephen Barstow er det umulig å ikke merke en varm, oppriktig omsorg og respekt for menneskenes livsgrunnlag, generasjonene etter oss og naturen vi alle er en del av nå - og i all fremtid. Dette er langt mer enn plantedilla og samlemani - mannen bærer i seg en kongstanke om å bidra til bedre livsvilkår for naturen og oss alle, nå og for alltid. Den tanken har han tydeligvis viet livet til - derfor fortsetter han heldigvis å samle planter - for livet.